Avansert søk

66 treff

Bokmålsordboka 62 oppslagsord

trykke 1

verb

Opphav

jamfør gammelsvensk þrykkja; beslektet med true betydning 2 etter tysk drucken

Betydning og bruk

Eksempel
  • trykke på de riktige knappene;
  • trykke inn ruta;
  • sitte og trykke en hel kveldkjede seg eller føle seg pinlig berørt fordi samtalen går tregt;
  • haren, rypa tryktelå urørlig for ikke å bli sett
  • som adverb i presens partisipp:
    • trykkende varmt, stille

Faste uttrykk

  • trykke til sitt bryst
    særl i overført betydning: bifalle (noe, noen) sterkt

trykke 2

verb

Opphav

samme opprinnelse som trykke (1

Betydning og bruk

  1. framstille tekst og bilder på papir i mange eksemplarer ved hjelp av trykkpresse eller lignende
    Eksempel
    • trykke aviser og bøker;
    • trykke opp boka på nytt
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
  2. påføre mønster, bilde ved en viss prosess
    Eksempel
    • trykke mønster på stoff

Faste uttrykk

  • trykte bokstaver
    oftest: håndskrevne bokstaver utformet som trykte

represjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk; av latin reprimere ‘trykke tilbake’

Betydning og bruk

det å undertrykke;

brems 2

substantiv hankjønn

bremse 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk premese, av pramen ‘stanse, trykke’

Betydning og bruk

  1. innretning til å redusere eller stoppe farten på hjul, maskin eller kjøretøy med
    Eksempel
    • dra i bremsen;
    • hydrauliske bremser;
    • tråkke inn bremsen;
    • bremsene sviktet
  2. i overført betydning: noe som hindrer eller reduserer farten på en utvikling eller en aktivitet
    Eksempel
    • partiet er en brems i arbeidet for miljøet;
    • loven har vært en brems for den økonomiske utviklingen
  3. redskap med et bånd til å stramme omkring overleppen på ustyrlige hester

pressing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av presse (2

Betydning og bruk

  1. det å tvinge eller drive
    Eksempel
    • komme seg fram ved pressing og dytting;
    • pressing av priser
  2. det å trykke og klemme, særlig for å få ut saft
    Eksempel
    • pressing av druer for vinproduksjon
  3. det å gjøre flat
    Eksempel
    • pressing av planter

presse 2

verb

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin pressare ‘trykke’

Betydning og bruk

  1. legge trykk på;
    trykke, klemme
    Eksempel
    • presse saften av en appelsin
  2. bruke hjelpemiddel til å gjøre flat og tørr
    Eksempel
    • presse planter til herbariet;
    • hun presser klær
  3. tvinge, drive
    Eksempel
    • presse noen til å gjøre noe;
    • presse motparten over på defensiven;
    • presse prisene ned;
    • hun presser seg inn på bussen;
    • de presset på kommunen for å få større bevilgninger
    • brukt som adjektiv:
      • kjenne seg presset;
      • komme i en presset situasjon
  4. utnytte for sterkt;
    drive til for stor ytelse
    Eksempel
    • presse motoren
  5. tvinge til seg noe
    Eksempel
    • presse penger av noen

Faste uttrykk

  • presse gjennom
    få gjennomført trass i motstand
    • presse gjennom et forslag
  • presse på
    drive opp farten eller intensiteten
    • presse på for å få gjort noe;
    • problemene presser seg på
  • presse sitronen
    få mest mulig ut av noe

presse 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom fransk og tysk, fra middelalderlatin; samme opprinnelse som presse (2

Betydning og bruk

  1. innretning til å presse noe med
  2. maskin til å trykke aviser, bøker og lignende med
  3. fellesbetegnelse for aviser, tidsskrifter og lignende
    Eksempel
    • arbeiderbevegelsens presse;
    • en fri og uavhengig presse
  4. pressefolk, journalister
    Eksempel
    • pressen var til stede
  5. omtale i aviser eller lignende
    Eksempel
    • få god presse

prente

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • navnet står prentet på omslaget
  2. prege, avtegne seg
    Eksempel
    • sorgen står prentet i ansiktet hennes

Faste uttrykk

  • prente inn
    få noen til å lære noe;
    innprente
    • reglene ble prentet inn

trenge

verb

Opphav

av trang (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hun forsøkte å trenge inn i det vanskelige stoffet;
    • trenge inn i jungelen;
    • hun trengte på for å komme seg fram;
    • han trengte motstanderne opp i et hjørne;
    • han ville ikke trenge seg innpå hennehan ville ikke være innpåsliten ; jamfør påtrengende;
    • de trengte seg sammen om vinneren
  2. behøve, ha behov for
    Eksempel
    • barn trenger melk;
    • jeg kan trenge (til) litt hjelp;
    • de trenger ikke å bry segde bør ikke blande seg opp i (det);
    • det trengs ikkedet er unødvendig; jamfør trenges

inntrykt

adjektiv

Opphav

jamfør trykke (1

Betydning og bruk

som er trykt inn
Eksempel
  • hele fronten på bilen er inntrykt

Nynorskordboka 4 oppslagsord

trykkje, trykke

trykkja, trykka

verb

Opphav

jamfør gammalsvensk þrykkja, tyding 3 etter tysk drucken; samanheng med true

Tyding og bruk

  1. Døme
    • trykke inn ruta;
    • trykke på knappen;
    • skoen trykker;
    • truge med å trykke ein flat;
    • trykke noko i hop, saman;
    • trykke handa til einta ein i handa;
    • trykke seg inn til nokon;
    • det trykker for brystet
  2. kue, halde nede
  3. framstille (publikasjon, skrift eller liknande av) bokstavar eller bilete med handpresse eller spesiell maskin;
    Døme
    • trykke bokstavar, bilete, bøker, aviser;
    • trykte typar;
    • trykke mønster på stoff

Faste uttrykk

  • trykke på
    følgje tett på (og skyve, til dømes i ein kø)
  • trykke til seg
    òg: gjere seg svært til vens med (nokon), skamrose (noko)
  • trykke til
    støyte, slå (nokon)

skrive ut

Tyding og bruk

Sjå: skrive
  1. gjere vedtak om;
    avgjere, fastsetje
    Døme
    • skrive ut skatt;
    • skrive ut nyval
  2. trykke digitalt dokument på papir med hjelp av skrivar
  3. kalle ut (soldatar);
  4. gje ei skriftleg fråsegn om at ein kan forlate sjukehuset
    Døme
    • han blei skriven ut av sjukehuset

skrive

skriva

verb

Opphav

norrønt skrifa; latin scribere

Tyding og bruk

  1. lage skrift på papir eller skjerm ved hjelp av blyant, penn, tastatur eller liknande
    Døme
    • skrive brev;
    • skrive namnet sitt;
    • skrive utydeleg;
    • skrive med blyant;
    • skrive på maskin
  2. uttrykkje at det er eit visst år, ein viss dato eller eit visst klokkeslett
    Døme
    • i dag skriv vi 3. desember
  3. komponere
    Døme
    • skrive musikk for fele

Faste uttrykk

  • leve av å skrive
    leve av å vere forfattar eller skribent
  • skrive av
    kopiere
  • skrive falsk
    forfalske namnetrekk
  • skrive fram
    i statistikk: det å rekne ut korleis ei framtidig utvikling blir, ut frå gjevne føresetnader om faktorane som kan påverke utviklinga;
    framskrive
  • skrive frå seg
    seie frå seg noko skriftleg
  • skrive historie
    utrette noko som set merke i utviklinga;
    skape historie
  • skrive inn
    føre inn
  • skrive ned
    • setje på papiret
    • setje ned verdien av noko;
      devaluere
  • skrive om
    endre og forbetre ei skriftleg framstilling;
    omskrive (1)
  • skrive opp
    • ta opp skriftleg;
      skrive ned
    • gi att tidlegare verdi;
      revaluere
    • vere viss på
      • det kan du skrive opp!
  • skrive på for
    kausjonere for nokon
  • skrive på
    • setje namnet sitt på eit dokument
    • føre noko opp som gjeldspost for nokon
  • skrive seg bak øyret
    merke seg noko
  • skrive seg frå
    kome av, stamme frå; datere seg frå
  • skrive seg inn
    la seg føre inn som medlem i eit lag eller liknande
  • skrive seg/skrive seg for
    bruke eit anna namn enn sitt eige (i underskrift)
    • ho heitte Nilsen, men skriv seg no Nes;
    • han skreiv seg for Nordbø
  • skrive til
    sende brev til nokon
  • skrive under på
    • godta med underskrifta si
    • i overført tyding: (munnleg) forsikring om noko
  • skrive ut
    • gjere vedtak om;
      avgjere, fastsetje
      • skrive ut skatt;
      • skrive ut nyval
    • trykke digitalt dokument på papir med hjelp av skrivar
    • kalle ut (soldatar);
      innrullere (1)
    • gje ei skriftleg fråsegn om at ein kan forlate sjukehuset
      • han blei skriven ut av sjukehuset
  • som skrive står
    som alle veit

duve

duva

verb

Opphav

norrønt dúfa ‘trykke ned, dyppe’

Tyding og bruk

  1. gynge (2, 2) roleg opp og ned;
    Døme
    • båten duvar på vatnet
    • brukt som adjektiv
      • duvande aks
  2. bøye ned, setje lågare, fire (2, 1)
    Døme
    • duve noko ned;
    • duve seglet
  3. bøye seg;
    Døme
    • duve med hovudet